Lokutiv, illokutiv, og perlokutiv handling er grunnleggende konsepter innen studiet av språk og kommunikasjon. Disse kategoriene hjelper med å skille mellom handlingen å si noe, den tilsiktede funksjonen bak ytringen, og effektene den har på lytterne. Å forstå disse forskjellene er avgjørende for å analysere mening, intensjon og påvirkning i både hverdag og spesialisert kommunikasjon.
Definisjoner og forskjeller
- Ytringshandlinger:Den grunnleggende handlingen av å produsere en meningsfull ytring, fokusert på det bokstavelige innholdet eller proposisjonen. Det er handlingen å si noe med mening og referanse, uten hensyn til intensjon eller lytterens effekt.
- Handlingshandlinger:Den ønskede funksjonen eller kraften bak ytringen, som å erklære, stille spørsmål ved, beordre eller love. Disse er kategorisert i typer som assertive, direktive, commissive, uttrykkelige og deklarative.
- Perlokutive handlinger:De faktiske effektene eller responsene utløst av ytringen hos lytteren, som å overbevise, overbevise eller fremkalle en følelsesmessig reaksjon. Det refererer til påvirkningen på publikum.
Applikasjoner og eksempler
- Klasse- og læringskontekster:Lærere og elever bruker alle tre talehandlinger. For eksempel kan en lærer gi en direktivhandling (illokusjonær), eleven følger instruksen (perlokusjonær), og selve den bokstavelige instruksen er locusjonshandlingen.
- Media og annonsering:Annonser kan oppgi fakta (lokutiv), foreslå eller oppfordre til handling (illokutiv), og ha som mål å påvirke atferd eller holdninger (perlokutiv).
- Litteratur og daglig kommunikasjon:I fortellinger eller samtaler blir fakta oppgitt (lokutionær), intensjoner formidlet (illokutionær), og svar formet (perlokutionær).
Teoretiske utfordringer og debatter
- Definerende grenser:Det pågår en debatt om hvor tydelig disse kategoriene kan skilles, spesielt mellom locutionære og illocutionære handlinger. Begrepet kommunikativ "kraft" kan uklare skillet.
- Filosofiske og praktiske implikasjoner:Å skille disse talehandlingene er viktig for nøyaktig semantisk og pragmatisk analyse, og for å forstå hvordan språket fungerer i ulike settinger.
