Vitenskapelige studier av de vanskeligste forholdsperiodene
Overgangen til foreldrerollen
Overgangen til foreldreskap skiller seg ut som den vanskeligste perioden i et forhold som er dokumentert mest konsekvent. En metaanalyse fra 2022 av 49 empiriske studier fant at ekteskapelig tilfredshet synker moderat mellom graviditet og 12 måneder etter fødsel, og avtar litt ytterligere mellom 12 og 24 måneder for begge partnere. Foreldrepar opplever en betydelig brattere nedgang i tilfredshet sammenlignet med par uten foreldrerollen fra fødselsstadiet og frem til det første året etter fødselen.
Familier med små barn og tenåringer
Familieoppdragelse små barn eller tenåringer står overfor pågående utfordringer i forholdet. Forskning ved bruk av strukturell ligningsmodellering identifiserte disse to familiestadiene som signifikante negative prediktorer for ekteskapelig tilfredshet, noe som forklarer en stor andel av variasjonen i utfallet av langsiktige forhold. Når barn når ungdomsårene, øker ofte konfliktintensiteten – noe som gjør dette en kritisk periode for ekteskap i midtlivet.
Tidlige ekteskapsår
De første årene av ekteskapet er statistisk sett den høyest risikofylte perioden for skilsmisse. Studier viser at Sannsynligheten for skilsmisse er på topp i løpet av de første årene før det stabiliserer seg senere. Personer som gifter seg i tenårene har to til tre ganger større sannsynlighet for å skilles enn de som gifter seg i tjueårene eller senere.
Midtlivsoverganger
Midtlivsoverganger introduserer unikt press. Longitudinelle studier som følger par over 15 år viser at ekteskapelig tilfredshet når sitt laveste punkt når partnere får tenåringsbarn i 40- eller 50-årene. Denne perioden overlapper ofte med karriereutvidelser, revurdering av meningen med livet og omsorg for aldrende foreldre – som alt bidrar til emosjonell og relasjonell belastning.
Motstridende funn om senere liv
De Periode med tomt reir gir blandede resultater. Noen langtidsstudier viser at kvinner opplever betydelig økning i ekteskapelig tilfredshet når barna flytter hjemmefra, selv om livstilfredsheten kan forbli uendret. Atten års longitudinelle data viser at kvinner med tomme reir rapporterer høyere ekteskapelig tilfredshet enn de som fortsatt er foreldre hjemme, noe som tyder på at overgangen kan fornye partnerfokuset for noen par.
Viktige forskningsinnsikter
Nyere longitudinell forskning som bruker latent klassevekstanalyse utfordrer tidligere antagelser. Den viser at 67,6 % av par opplever liten eller ingen endring i ekteskapelig tilfredshet over tid. Nedgang forekommer hovedsakelig blant par gjennomgår store livsforandringer– som å bli nybakte foreldre – eller de som inngikk ekteskap med allerede lavere tilfredshetsnivå.
Samlet sett tyder bevisene på at store livsoverganger– spesielt fødsel, foreldrerollen gjennom ungdomsårene og navigering i midtlivsomstendighetene – er periodene der forhold står overfor størst belastning.
